onsdag 15. april 2015

Kjærleik til Pelargonia

Fingrane mine er definitivt ikkje grøne. 
Eg er dessverre skuld i at mange planter har enda sine liv 
og blitt gravlagd i komposten. Unnskyld! Men av ein eller anna grunn så får eg til pelargonia. Kanskje fordi dette er min absolutte favorittplante? 
Spesielt er eg glad i Dronning Ingrid. Kanskje kjærleiken 
eg har for dei, gjer at eg kan handtere desse? ;)
 Når kuldegradene kjem, set eg plantane på eit gjesterom eller i kjelleren 
med tilgang til naturleg lys. Dei får omtrent ikkje vatn og går i dvale til ca mars. 
Då klipp eg dei ned, gjer dei ny jord, gjødsel og set dei i stove-vindauget. 
Samtidig tar eg avleggerar slik at samlinga veks litt kvart år.
Det er stor glede å kunne ta små avleggerar, plante dei 
og sjå at dei veks seg store og fine.
Nokre av pelargoniane står i stova vår heile sesongen. 
Andre får kome ut og pynter flott på uteplassen vår med sine fine rosa blomar
Det er viktig å fjerne blad og blomster som visnar, så blir pellisen stor og flott :)
 Det finns sikkert metodar som er meir "riktig", 
men dette har fungert for mine i alle fall :)
 Har du grøne fingrar?

Klem frå Bjørg :-)

3 kommentarer:

Cloudberry sa...

Så små og fine :)
Tror jeg må prøve meg på Pelargoniaer snart - de er jo så fine!

Inspirasjon fra Elin sa...

Her er det heller ingen grønne fingre..
Men disse blomstene får jeg også til. Har satt noen avlegger av et par blomster jeg kjøpte i fjor. Har hatt mine i stua hele vinter. Glemt å vanne de ganske ofte så litt overrasket at de lever. Nå kommer både plante og avlegg med knupp, så nå er det bare å glede seg,

Unknown sa...

Nei, her er det ingen grønne fingre, desverre.. men jeg er veldig glad i blomster og planter, så det blir fort litt dyrt;)

Glad i kaktuser og sukulenter da:)
Og ute er det stemor som gjelder, de tåler alt og er kjempefine syns jeg:)

Related Posts with Thumbnails